Dag 10,5

Bologna..
Hva skal jeg si?
Hotellet var som tidligere nevnt fantastisk, beliggenheten derimot. Den kan diskuteres.

Dem serverte ikke middag der så vi måtte ut på restaurantjakt.
Vi sjekket google maps, ymse apper etc men fant ingen som var i umiddelbar nærhet.
Litt lusking rundt i nabolaget ble det for å se om det fantes noen tavernaer eller liknende, men det eneste vi fant var en flott solnedgang.

Rusla tilbake til hotellet hvor vi spurte om dem visste om noe i nærheten eventuelt om dem kunne bestille en taxi slik at vi kom oss til sentrum for å skaffe føde der.

Taxi kunne hun gjerne bestille, den ville komme på ca 15 euro en vei, og det ville ta sin tid. For nå var det mye trafikk. Men så dro hun opp en flyer med Ciccico Fox, en lokal restaurant med autentisk Bologna-mat.

Supert den prøver vi. Men hvor ligger den da?

Joda, bare følge veien opp til lyskrysset og ta til venstre så finner dere den.

Piece of cake tenkte vi i kor og satte avgårde.
Opp til lyskrysset viste seg å være ett par kilometer, tok til venstre i lyskrysset og mot adressen som vi fikk. Enda noen kilometer. Skal sies at vi brukte apostlene og syklene var parkert godt på hotellet.

Men på adressen, når vi endelig kom dit etter å ha gått i en evighet, vandret ut av Bologna og inn i en annen landsby i en annen kommune og sikkert i en annen provins også, der fant vi ingen ting. Bare ett rådhus som ikke serverte noen ting..

Pokker...
Jaja, hva nå?
Rusla litt til og kom over en liten pizzeria som var åpen.

Kom inn og folk så bare rart på oss.
Servitøren snakket ikke engelsk og det gjorde heller ingen andre der.

Vi fikk fram at vi ønsket 2 stooore øl og noe lokal mat.
Aina bestilte Tortellini ragu og jeg Fusillini bolognese.

Når vi fikk maten fikk vi forklart at den var laget fra scratch på kjøkkenet av henne selv og at Ainas rett var fra nord og min fra sør.

Godt smakte det åkkesom.
Nå skulle vi hjem og da var det taxi som gjaldt.
Fram med italia appen og få fram om ikke servitøren kunne være så snill å tinge en taxi til oss siden det var så langt å gå?

Joda det kunne hun da sagtens gjøre, men hvor skal dere da?
Hotel Imperial Bologna svarte vi.

Da sa hun på italiensk (selvsagt...) at hun skulle den veien og vi kunne få sitte på henne når hun var ferdig med å rydde.

Og tror du vi ble glade eller?  :)
Ga henne 10 euro i tips som hun syntes var aaaaalt for masse men vi sa at det var da det minste vi kunne gjøre siden hun ville kjøre oss hjem.

Det tror jeg ikke hadde skjedd i norge med mindre man bor på ett sted der man kjenner alle.

Hjemme på hotellet igjen og klar for natta.

Morningen etter var det 4 stjernes frokost og forøvrig første gangen siden Danmark at vi fikk servert egg. Gikk med noen stykker da skal jeg si dere.

Proppfull av proteiner, kaffe og juice pakket vi syklene og satte avgårde.

Kommer ut på hovedveien og oppdager at jeg har gjort en skikkelig blunder.

Jeg har glemt å sjekke hvor vi skal kjøre, hvilken retning og hvilke større byer på kartet som vi kan navigere etter.

Av motorveien, inn i en rundkjøring, krysse veien, ny rundkjøring, motorveien igjen, fremdeles ingen kjente byer bortsett fra dem vi har passert på vei opp.
Okei. Retninga er bestemt. Vi skal andre veien.
Av motorveien igjen, inn i ny rundkjøring, krysse ny vei, enda en rundkjøring, og enda en og en til. Sånn, Padova. Dit skal vi.

Endelig på vei mot Venezia.
Turen dit gikk veldig greit. Bortimot rett fram hele veien uten større utfordringer.

Hotellet fant vi kjapt selv om vi misset avfarten, ble bare en liten rundtur i nabolaget.

Rommet var ikke helt klart i og med at vi kom noen timer før innsjekk men det tok dem bare 15 min å fylle på minibaren og re opp sengen.

Ok, pakke av, dusje, skifte og skaffe transportmiddel ned til Venezia.