tirsdag 28. juli 2015

Reisebrev dag 15

Vi var tidlig oppe i dag, eller alt er relativt.
Oppe og klare for frokost var vi i allefall.

Vi rusla ned til restauranten hvor vi ble ønsket velkommen med: Guten Morgen, hast du hat ein gutes nacht? Frühstuck ist darein. :)


Dette var ett familiedrevet hotell så storfamilien var samlet til frokost og det var kjempegodt med hjemmelaget leverpostei og noe som jeg antok var størknet fett etter baconsteikinga samlet i en krukke og med noe krydderier i. Spesielt men godt.

Planen i dag var å komme oss ut av Østerrike og inn i Tyskland, grunnet spådommer om mengder med regn og antydninger til ruskevær ville vi så langt nord og vest som kunne klare å komme på en dag. Samtidig som vi ville stoppe litt hist og pist for å se på ting og tang.

Bagasjen ble pakket atter en gang og syklene lastet igjen.


Nesene peker mot Tyskland og motet er på topp. Off we go!!

Sola skinner i dag og i området Kufstein og inn mot grensa er det nydelig vær.

Men ikke lenge etter at vi passerer grensa begynner det å blåse. Og det blåser noe helt grassat mye.

Det river og sliter i hjelmer, klær, sykler og bagasje.

Vi måtte stoppe flere ganger for å riste liv i fingre og skuldre og strekke rygg og nakke, for dette var slitsomt.


Etter X antall mil stopper vi for en fylling på en stasjon, titter litt på kartet og sjekker trip advisor appen. Nürnberg, det er ikke så langt unna nå. Der er det en middelalder landsby midt i sentrum.
Dit drar vi skatten min :) Jaaaaa!!!

Hopla og avgårde.

Å finne fram i Nürnberg var ikke så vanskelig, måtte benytte meg litt av gps'en da det var noen store kryss og smågater som ville spille meg noen puss.



Ankommer Kaiserburg Nürnburg og finner oss en parkering ikke langt fra inngangen.
Vi er sultne og svake til beins, noe som ble en liten utfordring for Aina da hun skulle rygge sykkelen inn på grusparkeringen og sykkelen fikk litt overbalanse og hun trodde hun skulle velte.

Jeg stod bak og holdt den stødig mens vi dro den på plass. Ikke noe problem :D

Mat først, så litt sightseeing ;)

Gaststätte Hexenhausle, en Biergarten på utsiden av borgen ble valget denne gangen. Hva er vel bedre enn noe i umiddelbar nærhet til dit vi skal? ;)

Vi finner oss ett bord ikke så langt unna døra der servitørene rusher inn og ut til stadighet.
Det blåser fremdeles ganske så kraftig så vi bestemmer oss for å gå inn og sette oss, etter å ha fått smågreiner og nøtter i hodet og på bordet noen ganger.
Men i det vi er på tur inn døra blir vi stoppet av ene servitøren som lurer på hva vi skal.

We want to go in and sit if thats ok. It's so windy outside! Sier jeg til han, da får jeg til svar at: No, you muzt outside sitzen und someone will come and take order from you in short.

Okeidokei, Vi måtte rett og slett sitte ute i stiv kuling og spise maten vår. Greit nok, går og setter oss igjen og venter på servitøren.
20 min tar det før servitøren kommer med meny og bestillingsblokk og lurer på hva vi vil ha å drikke og spise.

Som vante restaurantgjengere vi er nå bestiller vi drikke først siden servitørene alltid kommer tilbake etter noen minutter med den og da er vi som regel klare til å bestille maten (sånn er det vel de aller fleste steder eller?)

Drikka kommer og servitøren forsvinner, uten å ta matbestillingen.

Minuttene tikker avsted, vi forsøker å få kontakt med en av de andre servitørene for å få bestilt noe føde. Ikke noe respons what so ever.

Etter ytterlige 20 minutter kommer det en kar bort til oss og sier: Excuze me, but did you want something to eat! Of course we want something to eat, we are bloody starving over here.

Ok, may I take your order?

Endelig noe framgang, vi bestiller en pølse-triologi som er en lokal spezialität i de traktene vi er i nå.
Servert med sauerkraut og potetsalat.


Maten kom til gjengjeld innenfor rimelighetens tid, men det var bare Aina som fikk tallerken. Maten kom på ett stort serveringsbrett som tok opp hele bordet.
Får sagt ifra til ei frøken som sier: Ja, klar, brot unt beshteck.
Får klasket ett krus med bestikk på bordet sammen med en tallerken og en brødkurv med tørre skalker som i tillegg til å ha ligget utildekket for alle å ta på og fluer som sirkulerte rundt. Hadde nok vært bedre egnet til andemat ja.

Selve kjøttmaten var helt grei, mye smak.

Så var det betalingen da, vet ikke hvor lang tid vi brukte på å få betalt, men til slutt byttet penger hender og jeg ventet på vekselen(hadde ikke tenkt å tipse på en så slett kundebehandling).

Men både servitør og veksel forsvant inn døra igjen og kom ikke ut.

Ok, sånn funker det her altså. Jaja, kos dere.

Kaster dårlig mojo bak oss og tusler rundt inne i borgen, finner fort ut at etter slottsbesøket i Crest var det fint lite som kunne måle seg med det.

Vi smiler og ler, tuller og fjoller litt fram og tilbake.

Så, det vanlige spørsmålet etter endt besøk. Hvor skal vi tilbringe natten? Hvilken retning skal vi dra i? Yr.no, trip advisor, hotels.com og google går varme i søken på bra vær og billige hotell i overkommelig avstand.

Denne gangen fortsatte vi vestover og havnet i Hof, på Quality Hotel.

Turen dit bar mye av de samme pregene som turen til Nürnberg, masse vind og slitne skuldrer og nakker.

Vi fabler om varm drikke, god mat, sterk drikke og en deilig dusj underveis. Vi kjører fremdeles i kevlarbukser og stoffjakker.

Det merkes godt at vi er på tur nordover, kjøligere i lufta. Mye kjøligere. Vi innser at neste morgen må vi ta fram skinnklærne som har ligget urørt i pakksekkene siden Lörrach. Finnes ingen sjanse for at vi skal sitte og hutre på syklene når vi er på tur.

Hotellet fant vi greit fram til, fikk parkering rett utenfor rommet nesten. Da kunne vi holde ett lite øye med dem.


Serveringen av middag/kvelds var særdeles effektiv. Fikk oss ett stort glass hver av en medium dry rødvin som varmet godt i armer og bein.
Cordon Bleu ble bestilt siden den stod under lokale spesialiteter, og herre min hatt for en porsjon vi fikk. Trenger ikke spise mer denne uka sa vi i kor :-P Gode og mette avsluttet vi med en helt grei Irish Coffee før det bar opp på rommet igjen.

Vi hadde forresten en gjest på rommet når vi kom opp.


Han het Otto, fikk ikke med meg hvor han kom i fra eller hvor gammel han var. Men siden han først var kommet seg inn lot vi han få sove i ene kroken.
Ikke noe problem med han i løpet av natten og han var borte når vi våknet på mårran igjen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar