Reisebrev dag 3

Våknet litt før toget ankom Lörrach. Fikk slengt inn en frokost pose fra personalet sammen med litt kaffe. Jeg og Aina tenkte vi kunne spise oppe i senga siden det var så dårlig plass der nede og ikke noe sted å ha maten på. 2 av tyskerne sa ett eller annet om früstuck here.. jaja, very good svarte vi dem og fikk noen forundrete blikk tilbake. Da kom 3 mann inn som var overraskende god i engelsk og fikk forklart at vi måtte komme ned, put all of your shit on top bed and put up the table wich is under the chairs. Ahaaa. Det var faktisk ett bord gjemt under stolene som også var senga til dem som lå nederst. Hive seg rundt og organisere litt plass. Noe uforståelig kaklet på tysk og engelsk på høytalerene men vi fikk oversatt av han som snakket engelsk. Avstigning på høyre side, biltoget kobles av og blir rygget til perrongen hvor vi skal få hentet kjøretøyene så snart dem er klare.

 Det gikk jo smertefritt å kjøre av og når det var gjort var det stripping på perrongen, av med fremdeles vått skinntøy og på med kevlar jeans og jakke. Intercom fremdeles død. Jaja, shit happens. Har hørt rykter om at folk på mc-tur klarte seg uten kommunikasjon i gamledager så vi satte avgårde mot Sveits etter en bensinpåfylling. Ankommer grensa til Sveits etter kun kort tid og blir stoppet av grensevaktene. Vignette, vignette maste han om. Shit, vignette ja. Hadde helt glemt at man skulle ha kjøpt ett oblat for å kunne kjøre inn i Sveits. Dette koster 40 Sveitserfranc pr sykkel eller drøyt 400 kr pr stykk og kan kjøpes på de fleste bensinstasjoner før grensa. Vi fikk kjøpt av grensevakta og etter å ha plassert den på gaffelbeina var det bare å kjøre videre.
Neste stopp var en kaffe og salat på ei veikro. Ikke så mye å fortelle om det. Vi kjørte motorveien ned til Biel/Bienne  siden det var mest praktisk. Der stoppet vi utenfor en Ford-forhandler for å sjekke kart og retning. Han kom ut og forklarte på nogenlunde god engelsk at hvis vi kjørte vei nr 5, den blå ikke den grønne så fikk vi en mye finere reise mot Geneve. Som sagt så gjort, takket så mye for tipset og vi holdt oss på gamleveien mot Lausanne gjennom Neuchantel og mot Geneve. Fantastisk utsikt langs Bielersee, Lac Le Man og en annen Lac jeg ikke husker navnet på.

Stoppet ved Schloss Vaumarcus som ligger på en høyde med utsikt over vannet og hele dalen. Men herre min hatt så stille og dødt det var der da.. nesten ikke ett menneske og se. Helligdag på mandager eller?

Etter litt fotografering bar det videre til Grandson som var en trøtt liten landsby med slott, kafe, souvenirbutikk og en stooor public wc som i følge Aina ikke var noe å skrive hjem om. Sola steiker i nakke og rygg. Så etter litt forfriskninger fra lokal mineralvannprodusent dro vi videre mot Lausanne.

Begynte å nærme oss da det ble så ekstremt varmt at jeg bestemte at det ble motorvei videre for litt avkjøling (er 50 km/t grense nesten hele gamleveien) Nærmer oss avkjøringa til Frankrike på motorveien og ser at Geneve ligger rett nedi gata. Fuck it tenkte jeg, vi drar til Geneve først. Tok retning på Sentrum og sjekket speilene ofte for å se om min kjære fremdeles holdt følge 😀 kommer inn i sentrum og ser at her er det noen lyssignaler jeg aldri har sett før. Ble litt tuting fra bilene bak men hva gjør vel det når vi er på tur ;) Stoppet ved Lac Geneve og knipset noen bilder før vi kjørte videre og da var rushtrafikken igang for fullt. Køkjøring er noe dritt med bagasje og over 30 varmegrader. Jeg loset oss gjennom Geneve uten problem og uten gps (mektig imponert ble vi begge)

Snuta var vendt mot Chamonix og vi holdt den retningen en stund til vi så skiltet mot Annecy som er mer den veien vi skulle. Tar av og kommer så til en av de største bomstasjonene jeg har sett. Trykker på knappen og venter på billetten, høh. Ingen billett? Trykker igjen. Fremdeles ingen billett. Trykker atter en gang og kjenner svetten begynner å renne ned i øya. Trykker så på alle tilgjengelige knapper men ingenting skjer. Biler begynner å samle seg opp bak oss og vi må se oss nødt til å kjøre inn på veiskulderen mens vi klør oss i hodet og lurer på hvordan i alle dager skal vi komme oss videre herfra. Det virket som en risky ting å krysse de 8-9 filene for å trykke på en annen automat. Den en bilen etter den andre passerte men dem hadde kjøpt kort på forhånd som dem bare bippet i scanneren. Hmmm, skulle vi ha gjort det først tro? Så gikk Aina bort og trykket igjen,  og igjen, og igjen. Plutselig, som en åpenbaring dukket det opp en billett i slusa. Woohooo!!! Vi kan fortsette 😀 Ble litt tull da Suzukién døde når vi skulle kjøre pga støtta nede og sikkerhetsfunksjonen slo inn når Aina satte i gir. Men så var vi avgårde igjen. Aina med billetten mellom tenna,  noe som funket dårlig. Hun fikk klemt den under hansken og styret til slutt og så ble det stopp på en rasteplass for bensin og drikke etterpå. Han i kassa kunne ikke ett ord engelsk og vi kunne ikke ett ord fransk. Aina var ikke klar over at vi var kommet til Frankrike da hun trodde grensestasjonen var ett veiarbeidsområde pga alle kjeglene og rundtforbi 😂😂 Etter litt lufting der, med oljesjekk og dekksjekk kjørte vi videre mot Grenoble. Fremdeles varmt og godt, kanskje for varmt. Masse mc på veiene, som Aina lurte på hvorfor måtte strekke beina når dem passerte. I Frankrike er det ikke lov å slippe styret så dem hilser med å strekke ut høyre eller venstre bein avhengig av hvilken side dem passerer på. Ahaaa, kommer det fra Aina. Men da har vi jo brutt loven flere ganger da kjære!!! Lett å glemme slike ting når man kjører gjennom forskjellige land på samme dag. Blir man tatt gjøres boten opp på stedet så husk å ha med litt ekstra cash. Vi ble ikke tatt da ;) Vi nærmet oss Grenoble og Aina signaliserte at hun var kaffetørst og da passerte vi akkurat ett skilt med kaffekopp om 18 km. Den er grei tenkte jeg, vi stopper der. Men plutselig kom avkjøringa til Valence og vi måtte ta av der. Dette ble dagens lengst økt,  16 mil uten stopp. Ankommer til slutt rasteplassen og må fylle igjen. Det er nå 4 mil igjen til vi er framme. Skal betale for bensinen, men kortet blir avvist. Okei??, tenkte jeg. Vi prøver på nytt. Samme skjer.
Prøver en annen kasse, suksess. Skal betale for Aina, avvist igjen. Den er grei, samme regla på nytt, ingen suksess. Prøver annet kort, avvist igjen. Shit, hva nå?? Han i kassa sa han skulle forsøke å reboote systemet da feilen kunne ligge der. Vi forsynte oss med en kaffe i mellomtiden og fikk så endelig betalt når systemet var oppe og gikk igjen. Fartet så videre mot Valence, men hva er dette? Enda en bomstasjon lik den vi plagdes med? I helsike heller, ikke nå igjen. Kommer inn i slusa for mc og ser at denne tar kort. Supert, tenkte jeg, fot i hose. Drar opp kortet og stapper det inn. Ingenting skjer, trykker på en knapp, fremdeles ingenting. Så hører jeg Aina rope, billetten. Du må sikkert sette inn billetten. Hvilken billett? Hva snakker du om? Så slo det meg, BILLETTEN FOR POKKER!! Hvor er den? Kastet? Mistet? Leter febrilsk i lommer og finner den i lommeboka. Inn med den, kortet kommer ut og bommen går opp. Juhuuuu!😀 Sjarmøretappe in progress. Kjører inn til Valence i en fantastisk solnedgang, finner hotellet, sjekker inn og fabler om hvor deilig det skal bli med en dusj. Rommet er helt Basic. seng til å sove i og bad med det man trenger. Vi sovnet vel med engang huet traff puta. Dagens reisedistanse ble rundt 53 mil +-